Hvordan lagres grovfôret?

Figur 1 – Fordelingen mellom de ulike lagringsmåtene for grovfôr.

Figur 1 viser fordelingen mellom de ulike lagringsmåtene for grovfôr blant 197 enkeltbruk og samdrifter. Resultatet er vektet i forhold til antall dyr, slik at det egentlig viser hvor stor andel av dyrene (omregnet til ku-enheter) som får grovfôr lagret på de ulike måtene. Vi ser at rundballer er klart mest brukte lagringsmåte med 55 %, fulgt av tårnsilo (21,2 %) og plansilo (15,6 %). Hele 91,4 % av brukene oppgav at de hadde rundballer i en eller annen form, men siden mange hadde små mengder rundballer utgjør surfôr fra rundballer 55 % av grovfôret.

Tidsforbruk grovfôrtildeling

Brukerne brukte i gjennomsnitt 48 minutter per dag til håndtering av grovfôr fra lager til fôrbrett. For bedre å kunne sammenligne ulike grovfôrlinjer og bruk er tidsforbruket delt på antall dyr per døgn. Grovfôrtildelingen inkluderer uttak fra lager, transport mellom lager og fôrsentral, håndtering i fôrsentralen og utfôring.

Figur 2 – Tidsforbruk grovfôrtildeling (persontid) ved ulike lagringsmåter for grovfôr.

Figur 2 viser persontidsforbruket i minutter per døgn og dyr for håndtering av grovfôr fra lager til fôrbrett. Her viser vi de 3 vanligste lagringsmåtene samt et gjennomsnitt for alle brukene. Siden det var ytterst få som hadde kun ett grovfôrlager, er alle som lagret 80 % eller mer av fôret på de ulike måtene tatt med. Som vi ser er det lavest tidsforbruk hos de som har plansilo. Gjennomsnittet for alle med 80 % eller mer av fôret i plansilo er 0,51 min/døgn og dyr, mens resten ligger rundt 0,80 min/døgn og dyr. Man kunne kanskje være fristet til å tro at dette avviket skyldes forskjell i besetningsstørrelse mellom gruppene, men det er ikke forklaringen. Antall kuenheter for plansilogruppen er 67,3 i snitt, mens snittet for alle 197 bruk er 69,7. Gjennomsnittlig antall kuenheter for rundballegruppen er 70,1 og for tårnsilogruppen 65,9. Besetningsstørrelsene er altså ganske så like for alle gruppene i sammenligningen.

Dersom vi ser bort fra tid brukt til uttak og transport og konsentrerer oss om håndtering i fôrsentralen og selve utfôringen, kan vi sammenligne de ulike måtene å tildele grovfôret på. Siden vi ønsker å se forskjeller mellom ulike utfôringssystemer er det bare tatt med dem som har kun en type system for dette. En del har oppgitt flere metoder for tildeling av fôret, og disse faller ut i denne analysen.

Figur 3 – Tidsforbruk grovfôrtildeling (persontid) ved ulike tildelingsmetoder for grovfôr.

Ikke overraskende er det manuell tildeling som er mest tidkrevende, med 0,93 min/døgn og dyr til håndtering av grovfôr i fôrsentral og utfôring. Traktor med avlesservogn/fullfôrvogn kommer best ut med bare 0,20 min/døgn og dyr. Vi skal være oppmerksom på at det er store variasjoner innad i gruppene, men dette er gjennomsnittstallene. I tillegg er det ganske få bruk i noen av gruppene som vi ser, spesielt gjelder dette ”kjede i fôrbrett” og ”fôrutlegger for fullfôr” med henholdsvis 2 og 3 bruk.

Tidsforbruk vedlikehold

Når det gjelder vedlikehold ble det spurt etter omtrentlig hvor mye persontid som hadde gått med til eget vedlikehold/ettersyn av de ulike delene av grovfôrlinja siste 12 måneder. Det viste seg at total tid til eget vedlikehold var 27,6 timer siste 12 mnd. i snitt for alle brukene. Dette er i størrelsesorden 10 % av tidsforbruket som går med til grovfôrhåndteringen fra lager til fôrbrett. Det var på den delen av grovfôrlinja som omfatter selve utfôringen at tidsforbruket til vedlikehold var oppgitt å være størst, med 9,4 timer siste 12 mnd.

Konklusjon

• Resultatene viser at over halvdelen av grovfôret nå lagres i rundballer.
• På nyere melkeproduksjonsbruk brukes det i gjennomsnitt ca. 50 min til håndtering av grovfôr hver dag.
• Lagring i plansilo ser ut til å gi den mest arbeidstidsbesparende utfôring av grovfôr.
• Manuell tildeling krever lengst tid til håndtering i fôrsentral og utfôring, mens traktor med avlesservogn eller fullfôrvogn krever minst arbeidstid til samme prosess.
• Årlig brukes ca 28 timer til vedlikehold av grovfôrlinja fra lager til fôrbrett.

Artikkel av:

Hans Kristian Hansen, Bente Borgen, Hanne S. Hansen, Geir Næss og Dagunn O. Moum ved Høgskolen i Nord – Trøndelag.

Foto: Hans Kristian Hansen