Den metoden som ble benyttet til ”locomotion score” (LS) i denne studien (Sprecher et al., 1997), går ut på å bedømme rygglinje og bevegelse hos dyret etter følgende mal (se vedlegg under). Klauvskjærerne som utførte bedømmelsen var profesjonelle klauvskjærere, hadde fått opplæring i å utføre LS, men hadde ikke praktisk erfaring med LS.

Resultatene viste at det var relativt godt samsvar mellom LS >1 og forfangenhetsrelaterte lidelser som såleknusning, løsning i den hvite linje og dobbeltsåle. Også moderat til alvorlig hornforråtnelse ble avdekket ved hjelp av metoden. Kyr har stor evne til å skjule smerte. Derfor blir ikke alle lidelser avdekket av LS og mange kyr ble registrert med LS>1, men ingen klauvlidelse. Dette indikerer at ikke bare klauvlidelser var årsak til avvikende stilling og bevegelse. Metoden var dessuten mest pålitelig da skillet ble satt ved LS≤3 og >3.

Vi kan konkludere med at metoden kan være et nyttig hjelpemiddel når man skal evaluere klauvhelsa på enkeltindivider og på besetningsnivå. Den kan også være nyttig for å plukke ut et representativt utvalg av kyr for nærmere undersøkelse i klauvboks i besetninger med spesielle problemer med klauvhelsa. Når testen blir utført av klauvskjærere og relativt utrenede personer, er metoden imidlertid ikke tilstrekkelig pålitelig til at alle klauvlidelser som skaper smerte kan avdekkes og det vil også være mange falske positive så lenge bare klauvhelsa er i fokus. Det er derfor viktig å poengtere at en skikkelig gjennomgang i besetninger med klauvproblemer må inkludere kontroll av klauvene i klauvboks og registrering av funn i helsekort klauv.

Les artikkelen fra KuBygg-seminaret hvor locomotion scoring er brukt HER.

Registreringsskjemaet finner du på lenken under:

 LS_skjema