Datagrunnlaget består av en analyse av planløsninger fra 207 liggebåsfjøs, data om ytelsesnivå fra Kukontrollen i de samme besetningene samt byggeregnskaper fra 44 fjøs. Av de 207 bygningene var det 94 nye og 113 ombygde, 170 med melkestall og 37 med AMS. Totalt areal som var avsatt til melkekyrne varierte fra 5,88 m2 til hele 12,61 m2 pr. liggebås, og fordelte seg som vist i figuren under.

Når bygget er opp mot 1000 m2 er det vanskelig å redusere kvadratmeterprisen med å øke størrelsen ytterligere. Derimot er det også i den størrelsen betydelig variasjon mellom bruk, og valg av bygningstekniske løsninger, mekaniseringsgrad, konkurranseforhold i byggebransjen med mer virker sterkt inn. Resultatene viser at det var betydelige geografiske forskjeller i bygg-kostnadene, mens det for mekaniseringskostnader ikke var en slik forskjell

Areal koster, men måten vi bygger på har også innflytelse på melkeytelsen. I tillegg til at ytelsen har en betydning for økonomien i produksjonen, antas den å gjenspeile ”kvaliteten” på dyras nærmiljø. Ulike mål for dyretetthet ble sammenlignet, men det var ingen klar sammenheng mellom antall m2 pr dyr og ytelsen. Sammenligninger basert på besetningsnivå viste at bygninger med mer enn en blindgang (løsdriftsganger uten tverrgang i enden) hadde 6 % lavere produksjon. Dette indikerer at det er viktig at kyr som blir utsatt for mobbing har mulighet til å komme seg unna. En annen tydelig effekt var at de som ikke har eller ikke bruker behandlingsbinger hadde 4 % lavere ytelse. 10 % av besetningene hadde mindre drikkekar-kapasitet enn anbefalingene, og disse hadde ytterligere 6 % redusert melkeytelse.På individnivå var det slik at førstegangskalverne oftest er de som kommer dårligst ut. De står langt ned på rangstigen og er ofte taperne når det er knapphet på ressurser.

Les hele artikkelen HER