Litt for høy relativ luftfuktighet

Luftfuktighet og temperatur sier ikke så mye hver for seg, men sett sammen med hverandre kan de si noe om klimaet og spesielt faren for kondensdannelse. Figuren viser temperatur og relativ luftfuktighet ved fôrbrett for alle fjøsene i undersøkelsen. Ønskelig forhold mellom temperatur og luftfuktighet i henhold til den internasjonale normen CIGR er markert på grafen. Det er verdt å merke seg at storparten av fjøsene i undersøkelsen ligger i øvre sjikt av den anbefalte relative luftfuktigheten, og at en betydelig andel også ligger for høyt. Dette kan tyde på at det i mange fjøs ikke er tilstrekkelig luftskifte til at dyras vanndamp-produksjon ventileres ut. Høyere luftskifte hadde medført en viss senkning av temperaturen, men siden den ligger så høyt som 13 - 14 grader i de isolerte og rundt 11 grader i de uisolerte bygningene hadde det ikke gjort noe at den ble litt lavere. Det ville bidratt til at den relative luftfuktigheten gikk ned og at klimaet i fjøset ble bedre.

Store variasjoner i belysningen

Av tabell 1 nedenfor ser vi at belysningsstyrken i snitt ligger mellom 355 og 391 lux for alle fjøs. Det er en betydelig forskjell mellom de isolerte og uisolerte fjøsene når det gjelder lys. De uisolerte har i snitt 3-4 ganger større belysning både ved fôrbrett og i liggeavdelingen sammenliknet med de isolerte. Denne forskjellen skyldes nok hovedsakelig at det er mer utbredt med lysplater i tak/møne i de uisolerte bygningene, som effektivt gjør at det slipper inn mer dagslys. Under målingene var full dagsbelysning slått på, slik at det skulle bli mest mulig like forutsetninger i alle bygningene.

Standardavvikene er store for mange av resultatene, noe som viser at det er mye variasjon i materialet. Mest tydelig er det når det gjelder belysningen, som varierer mye både i de isolerte og de uisolerte fjøsene. Ulikt tidspunkt for målinger forklarer ikke hele variasjonen og antyder at en del fjøs har et forbedringspotensial når det gjelder belysning. I mange fjøs ville det hatt stor innvirkning på både dyras og røkterens trivsel med noen ekstra lysrør eller lysplater i taket. Vi vet også at riktig belysning er viktig med tanke på kyrnes reproduksjon. Effekten av å ha lysplater i tak/møne ser ut til å være stor med hensyn til lys og kan absolutt anbefales ved ombygginger eller nybygg av fjøs.

Generelt godt klima

I tillegg til klimamålingene ble det foretatt en subjektiv vurdering av klimaet i bygningen, utført av observatøren fra Kubyggprosjektet som besøkte fjøset. Dette kommer fram i tabell 2. Vurderingene tyder på et generelt godt klima i alle fjøsene, men de uisolerte kommer jevnt over litt bedre ut enn de isolerte på disse vurderingene. Spesielt for ”totalvurdering inneklima” og ”støy” kommer de uisolerte bygningene godt ut. Mye frisk luft og en lydløs, naturlig ventilasjon kan være hovedårsaker til det. En lavere temperatur i de uisolerte fjøsene kan også medføre at inneklimaet oppleves som bedre, siden gasser som for eksempel ammoniakk ikke produseres i like store mengder ved lave som ved høyere temperaturer.

Det faktum at en betydelig andel av fjøsene ligger for høyt når det gjelder relativ luftfuktighet ser ikke ut til å ha slått ut på den subjektive vurderingen av inneklima. Der er verdiene for ”kondens på vegger og tak” på 1,11 for uisolerte fjøs og 1,17 for isolerte fjøs. En verdi på 1,0 betyr at det er helt tørt på vegger og tak, mens 4,0 tilsvarer svært mye fuktighet. Selv om luftfuktigheten tydeligvis ikke har vært høy nok til å danne synlig kondens skal vi huske på at en høy luftfuktighet danner bedre forhold for bakterier og et høyere smittepress. For bygningskonstruksjonen vil det også være uheldig ettersom råte og korrosjon fremmes av høy luftfuktighet. Det er viktig å tenke over om ventilasjonen i det enkelte fjøs er riktig innstilt. En så enkel ting som å senke temperaturen noen grader ved å øke ventilasjonsnivået litt kan være nok til å bedre klimaet betraktelig fordi luftfuktigheten går ned, konsentrasjonen av uheldige gasser går ned og både tilvekst og konsentrasjon av bakterier synker.

Våre klimamålinger sier noe om hvordan det stod til i fjøset den aktuelle dagen målingen ble foretatt. Det sier derfor ikke noe om hvordan det ligger an året sett under ett eller ved mer eller mindre ekstreme værforhold. Men siden det er såpass mange fjøs med i undersøkelsen og de er besøkt på ulike tider av året, i ulike deler av landet og under varierende værforhold bør det gi en rimelig god pekepinn på klimaet i norske løsdriftsfjøs bygd i denne perioden.