Bakgrunn

Halthet og klauvlidelser er svært utbredt i løsdriftfjøs. Sogstad og medarbeidere viste våren 2002 at 48 % av kyr oppstallet i norske båsfjøs hadde en eller flere klauvlidelser, mens det tilsvarende tallet i løsdriftfjøs var 72 %. Miljøet i løsdriftfjøset inkludert utforming av liggebåser og underlag i gangarealet påvirket klauvhelsa. Utformingen av et optimalt gangareal med hensyn på god klauvhelse har vist seg å være vanskelig. Hovedmålet for delprosjektet har vært å sammenligne forekomsten av halthet og klauvhelse i løsdriftfjøs med ulike underlag i gangveiene.

Materiale og metoder

Fra de tilgjengelige besetningene i Kubyggprosjektet ble det gjort et utvalg for å få med flest mulig besetninger med heldekkende gummigolv og like mange med heldekkende betong og betongspaltegolv. Studiepopulasjonen besto av 70 besetninger med totalt 3079 melkekyr som inkluderte alle som hadde kalvet minst én gang og som ikke hadde vært beskåret de siste 3 månedene. Femten godt kvalifiserte klauvskjærere utførte beskjæringen og de kliniske registreringene våren 2008. Dyras bevegelse og eventuelle halthet ble registrert ved mønstring i gangarealet før klauvskjæring. Halte dyr beveger seg ofte med krum rygg, og bevegelsen ble gradert ved å bedømme ryggens bue (”Locomotion scoring”). Klauvskjærerne registrerte dessuten følgende funn på klauvene i en spesialutgave av Helsekort klauv: Korketrekkerklauv/ombøyd vegg, klauvspalteflegmone, hudbetennelse, V-formet hornforråtnelse, såleknusning, løsning/abscess i den hvite linjen, blødninger i den hvite linjen og sålen og tverrstriper abaksialt over den hvite linjen. Klauvlengden på høyre utvendig bakklauv ble også målt.

Miljøregistreringene ble utført av 5 godt kvalifiserte medarbeidere i Kubyggprosjektet. Registreringer av stell- og driftsforhold ble innhentet i en spørreundersøkelse. 20 av besetningene hadde hovedsaklig helt betonggolv i gangarealet, 23 hadde helt gummigolv og 25 hadde betongspaltegolv. De tilsvarende tallene for besetninger som hadde ensartet golvtype var henholdsvis 19, 16 og 24. Ni besetninger hadde altså forskjellige kombinasjoner av golvtyper i gangarealet og i åtte av disse utgjorde hel gummi en del av underlaget. I tillegg hadde én besetning asfalt og én hadde gummispaltegolv.

Foreløpige resultater

Bevegelse / halthet registrert ved ”Locomotion scoring”

Kyr oppstallet på hel gummi beveget seg best og haltet lite, mens dyr oppstallet på hel betong og ikke minst betongspaltegolv beveget seg betydelig dårligere. For alle golvtyper hadde kyr med merknader til klauvhelsa dårligere bevegelse og mer halthet enn kyr uten merknader.

Klauvsjukdom påvist ved klauvskjæring

Lavest forekomst av de fleste forfangenhetsrelaterte klauvlidelsene ble påvist på hele gummigolv, mens forekomsten av hornforråtnelse var lavest på betongspaltegolv. Forekomsten av korketrekkerklauv / ombøyd vegg var lavere på betongspaltegolv og i fjøs med kombinerte golvtyper enn på hele betong- eller gummigolv. Høyest forekomst av klauvlidelser totalt sett ble påvist på hele betonggolv, og ikke for noen klauvsjukdom var forekomsten lavest på den golvtypen.

Klauvlengde målt én gang ved klauvskjæring

Gjennomsnittlig klauvlengde målt fra kronranda til klauvspissen på utvendig høyre bakklauv for de 3 golvtypene betongspaltegolv, hel betong og hel gummi var henholdsvis 88 cm, 90 cm og 94 cm. De aller korteste klauvlengdene ble målt i det ene fjøset med asfalt, mens de lengste ble målt i det ene fjøset med gummispaltegolv som heller ikke hadde regelmessig beskjæring.

Diskusjon

Analysen må korrigeres for effekt av gård og forskjeller mellom klauvskjærerne samt andre faktorer som påvirker klauvhelsa, men de foreløpige funnene gir ganske tydelige indikasjoner. Årsaken til best bevegelse (lavest ”Locomotion score”) på gummi skyldes trolig at gummien gir godt feste og samtidig svikter ved belastning. Høyere ”score” for kyr med merknader til klauvhelsa sammenlignet med kyr uten viser at ”Locomotion scoring” kan være nyttig for å overvåke klauvhelsa, og at metoden er egnet ved besetningsutredninger. Forekomsten av klauvsjukdom i disse 70 løsdriftfjøsene var ganske lik funnene som ble gjort i løsdriftfjøs av Sogstad og medarbeidere. Forekomsten av korketrekkerklauv/ ombøyd vegg, som delvis er arvelig, var høyere enn hva hun fant. Det kan skyldes at de fleste løsdriftbesetningene i hennes materiale hadde betongspaltegolv mens et flertall i vårt materiale hadde hele golv. Tidligere studier har indikert at hele golv gir økt risiko for korketrekkerklauv/ ombøyd vegg og vår studie styrker dette. Studien indikerer også at gummigolv gir mindre risiko for de fleste forfangenhetsrelaterte lidelsene. Det samsvarer med at oppstallingsforhold er dokumentert å være av stor betydning for utvikling av forfangenhet. At kyr oppstallet på betongspaltegolv var lite plaget med hornforråtnelse skyldes sannsynligvis at slike gangareal er reinere enn hele golv. Lengst klauvlengde ble målt i det ene fjøset med gummispaltegolv og klauvene var også lengre på hel gummi enn på betong. Det viser at regelmessig og hyppig klauvskjæring er nødvendig på gummigolv.

Oppsummering

Hel betong synes å være et dårlig underlag med hensyn til halthet og klauvsjukdom, mens hel gummi synes å være gunstig for dyras bevegelse og de fleste klauvlidelsene bortsett fra korketrekkerklauv / ombøyd vegg og hornforråtnelse. Betongspaltegolv synes å være best for den sist nevnte lidelsen, men gir høy risiko for forfangenhetsrelaterte lidelser og høy ”Locomotion score”. Studien indikerer at gummigolv eventuelt kombinert med et golv som gir mer slitasje er et godt alternativ med hensyn på klauvhelsa. ”Locomotion scoring” synes å være en god metode for overvåkning av klauvhelsa.

Artikkel av:

TERJE FJELDAAS¹ OG ÅSE MARGRETHE SOGSTAD²

Institutt for Produksjonsdyrmedisin, Norges veterinærhøgskole¹,

Helsetjenesten for storfe, TINE Produsentrådgiving ²

Foto:

Kubygg