Klauvhelsa i norske løsdriftsfjøs
Ã…se Margrethe Sogstad <aase.margrethe.sogstadSPAMFILTER@veths.no>,Terje Fjeldaas <terje.fjeldaasSPAMFILTER@veths.no>
05. mai 2008
Noenlunde korrekt klauvform og fravær av halthet er en forutsetning for god dyrevelferd. Flere forskningsrapporter inkludert rapporten fra det tidligere norske forskningsprosjektet ”Klauvhelse” har vist at miljøet i løsdriftfjøset inkludert utforming av liggebåser og underlag i gangarealet påvirker klauvhelsa. Klauvskjæring er viktig for å unngå klauvsjukdom, men den forebyggende effekten av dagens beskjæringsrutiner så i Prosjektet ”Klauvhelse” ut til å være dårligere i løsdriftfjøs enn båsfjøs. Dette kan ha vært et resultat av at klauvskjæringen ikke har vært tilstrekkelig tilpasset forholdene i løsdriftfjøset. Klauv- og beinsjukdom ga økt forekomst av annen sjukdom hos storfe og påvirket melkeytelsen og – sammensetningen. Halthet forårsaket for tidlig slakting, og det ble påvist sammenheng mellom klauv- og beinsjukdom og kvaliteten på slaktet.
I fase 2 av Kubyggprosjektet skal det innhentes flere opplysninger om blant annet dyrehelse og velferd fra noen utvalgte løsdriftbesetninger. Delprosjektet som angår klauvhelse har den foreløpige arbeidstittelen: ”Klauvhelsa i norske løsdriftfjøs – med fokus på gangareal”.
Hovedmålsettingen er å sammenligne kyrnes bevegelse / halthet og klauvhelse i fjøs med henholdsvis heldekkende gummimatter, heldekkende betong og betongspaltegolv ved hjelp av Locomotion score bedømming og klauvskjæring. Beskjæringen er kostnadsfri for produsentene.
Materiale og metode
Eierne av totalt 73 besetninger med ca 3000 kyr noenlunde likt fordelt på de 3 underlagstypene sa ja til å delta. I gruppen med heldekkende gummi i gangarealet har en del av besetningene gummi i hele arealet, mens resten har en kombinasjon av hel gummi og heldekkende betong eller betongspaltegolv. Registreringsarbeidet i besetningene vil bli utført i løpet av ett besøk i perioden mellom 1. februar og beiteslipp våren 2008.
Halthetsvurdering og klauvskjæring av alle kyr i besetningene blir foretatt av erfarne klauvskjærere som har fått grundig praktisk og teoretisk opplæring i beskjæringsteknikk og undervisning om alle de viktigste klauvsjukdommene. Alle de totalt 15 klauvskjærerne som deltar, er enten sertifiserte klauvskjærere eller har deltatt i lignende forskningsprosjekter tidligere. Locomotion scoring, et spesielt registreringssystem der dyras rygglinje og bevegelse observeres når dyra forflytter seg ved fri gange i fjøset, benyttes for å vurdere bevegelse og eventuell halthet. De samme dyrene beskjæres senere samme dag og undersøkes i klauvboks med hensyn på klauvlengde, klauvform og klauvsjukdom. De registrerte funnene noteres i en spesialtilpasset utgave av ”Helsekort klauv”.
Status for registreringsarbeidet og analyse av materialet
Per medio april er det mottatt klauvskjæringsrapporter og Locomotion scoring - skjemaer fra 44 besetninger. Omfattende miljøregistreringer i alle besetningene er allerede utført. Analysen av materialet vil starte når alle rapporteringsskjemaene er mottatt, og vi håper at en del resultater vil være klare i løpet av høsten 2008. Disse vil etter hvert bli publisert i både vitenskapelige og populærvitenskapelige tidsskrifter.
Sluttkommentar
I en del løsdriftbesetninger er klauvhelsa for dårlig, med dels for lange klauver, mye korketrekkerklauver og i enkelte er det også for høy forekomst av klauvsjukdom. Årsakene kan være knyttet til fjøsmiljøet, men også til økt besetningsstørrelse, mer intensiv fôring, høyere ytelse, for dårlig reinhold og ikke minst til mangelfulle klauvskjæringsrutiner. Mange bønder som tidligere sjølv beskar i eget båsfjøs har ikke lenger tid og utstyr til å utføre korrekt regelmessig beskjæring i løsdriftbesetninger og de har trolig heller ikke den kompetansen som er nødvendig. Vi håper at dette prosjektet vil gi verdifull informasjon om klauvhelsa i løsdriftfjøs generelt og ikke minst med hensyn til betydningen av forskjellige typer underlag i gangarealet.
Artikkelen er skrevet av:
Åse Margrethe Sogstad, Helsetjenesten for storfe
Terje Fjeldaas, Institutt for produksjonsdyrmedisin, Norges veterinærhøgskole
Last ned PDF-versjon av denne siden