Kari samarbeidet med Kubygg-prosjektet i datainnsamlingen til sin masteroppgave og det ble montert liggetidsloggere på om lag 300 kyr fra 16 ulike besetninger. Åtte av besetningene hadde en nakkebom som var lavere enn gjennomsnittet for alle Kubygg-brukene, mens de resterende åtte hadde en nakkebom som var høyere enn snittet. Alle besetningene hadde bortsett fra dette en mest mulig lik utforming av liggebåsen, med et mykt underlag. Det var ikke automatisk melkesystem i noen av besetningene.

Det viste seg at kyrne i gjennomsnitt hadde lik liggetid i alle besetningene, og like mange liggeperioder per døgn. Nakkebomhøyde hadde altså ingen effekt på dette. Kyrne lå gjennomsnittlig 12,5 timer i døgnet fordelt på 11,6 liggeperioder. Disse resultatene stemmer godt overens med hva som er funnet i andre studier og regnes for å være optimale i forhold til de naturlige behov som melkekyr har. Kari mener det kunne hatt sine fordeler med kontinuerlig kontroll på liggetiden og antall liggeperioder til kyr i løsdriftsbesetninger. I tillegg til å oppdage brunst ville det vært enklere å oppdage bein- eller klauvlidelser, siden slike problemer oftest vil gi et avvikende liggemønster.

Nakkebommen har som formål å hindre kua i å gå for langt inn i liggebåsen og skitne den til. Selv om dette forsøket ikke har funnet noen effekt av nakkebomhøyde på liggetid kan det likevel tenkes at den kan være uheldig plassert i noen tilfeller, påpeker Kari. Et tegn på feil plassering kan være at mange kyr står i liggebåsen, enten med to eller fire bein. Spesielt når kyr står med bare frambeina i liggebåsen kan det ha en uheldig effekt på bakklauvene. De blir belastet mer gjennom en større del av kroppsvekten og blir utsatt for gjødsel og urin fra gangarealet over lengre tid. Det foreligger anbefalinger for hvordan nakkebommen skal være plassert, men det er ikke vitenskapelig bevist om den plasseringen er optimal for dyras reise- og leggebevegelse. Størrelsen på dyrene vil også ha betydning for hva som er optimal innstilling av nakkebommen.