Kubygg logo

Løsdrift for storfe

Et tverrfaglig forskningsprosjekt i samarbeid mellom Norges veterinærhøgskole,
Universitetet for miljø- og biovitenskap og Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Hovedmeny

> Førstesida
> Blogg
> Om prosjektet
> Prosjekteiere
> Kontakter
> Fagartikler
> KuBygg-seminar
> Lenker
> Kontakt oss
> Arkiv
> Bilder
 
> Logg inn

Gummigolv bedre for klauvhelsa enn betong

Hel gummi var gunstig for dyras bevegelse og for de fleste klauvlidelsene bortsett fra korketrekkerklauv/ombøyd vegg, hornforråtnelse og såleknusning. Betongspaltegolv var best for de sistnevnte lidelsene, men dårlig mht forfangenhetsrelaterte lidelser og halthet. Hel betong var dårlig med hensyn til alle klauvsjukdommer. Kombinasjoner av gummi og betong kan være gode alternativ.

Forfangenhetsrelaterte klauvsjukdommer som løsning i den hvite linjen og dobbelsåle var mer utbredt på betonggolv enn på heldekkende gummigolv

Studien viser at hele gummigolv er et godt valg med hensyn til klauvhelse under forutsetning av godt reinhold med automatisk gjødselskraping ikke sjeldnere enn hvert 90. minutt. Kombinasjoner med gummi og noe betong (helst betongspaltegolv som både gir drenasje og mer slitasje) kan være et alternativ. Det har dessuten nylig kommet gummimatter som gir slitasje, på markedet. For å unngå sårbeinthet må disse bare brukes i en liten del av gangarealet. Gummispaltegolv, som ikke er med i vår studie, kombinerer den gunstige effekten av et ettergivende og sklisikkert underlag med god drenasje. Svenske studier viser at slike golv er et godt alternativ med hensyn til bevegelse (Telezhenko & al., 2005), og at kyr foretrekker å gå og stå på gummigolv framfor betong (Telezhenko & al., 2007). Spaltegolv der gummimatter er lagt oppå betongen, vil imidlertid gi dårligere drenasje enn betongspaltegolv, med økt behov for rengjøring med automatiske skraper eller roboter.

På alle typer golv er regelmessig og korrekt beskjæring av alle kyr 1- 2 ganger årlig nødvendig. I besetninger med slitt betong og gummigolv i gangarealet må klauvskjæringen utføres minst 2-3 ganger i året for å unngå forvokste klauver og korketrekkerklauv / ombøyd vegg. I Danmark blir det anbefalt å beskjære alle kyr og kviger 3 ganger per år (Capion, 2009). God tilrettelegging for adkomst og plassering av klauvboksen slik at naturlig dyreflyt utnyttes ved driving av kyrne, er nødvendig der beskjæringen må utføres innendørs. Dette må tas i betraktning ved planlegging av nye fjøs. Gode klauvskjæringsrutiner som inkluderer korrekt beskjæring med optimale intervaller kan best gjennomføres ved fast avtale med sertifiserte klauvskjærere.

Ved innflytting i løsdriftfjøs anbefales det å beskjære alle kyr og kviger senest 2 måneder før innflytting og samtidig registrere klauvhelsa på alle kyrne i Helsekort klauv. Hvis alvorlige klauvsjukdommer påvises, bør behandling iverksettes før innflytting. Ved samdrift er det særlig viktig å registrere / behandle eventuelle smittsomme klauvsjukdommer. Første beskjæring / klauvhelsekontroll i klauvboks bør utføres på alle kyr og kviger senest 3 måneder etter innflytting. Samtidig bør strategien for rutinemessig klauvskjæring i besetningen planlegges og avtale inngås med klauvskjærer.

Forekomsten av infeksiøse og delvis smittsomme klauvsjukdommer øker i Norge. I alle nye fjøs må det derfor avsettes plass og legges til rette for desinfiserende fotbad som er et godt tiltak både for behandling og forebygging av slike sjukdommer.

Les hele artikkelen fra KuBygg-seminaret HER

 
Kubygg©2006