I spørreundersøkelsen, som omfattet 298 løsdriftsfjøs, ble det spurt om hvor flesteparten (mer enn 50 prosent) av kalvingene skjedde. I hele 36 prosent av besetningene foregikk kalvingene sammen med de andre kyrne inne i løsdriften. I 2 prosent av fjøsene skjer de sammen med sinkyrne, i 49 prosent i kalvingsbinger og på 13 prosent av fjøsene skjer flesteparten av kalvingene i egen avdeling/ på bås eller ute på beite. Dette samsvarer godt med en tidligere undersøkelse gjort i forbindelse med prosjektet ”Kalve- og ungdyrhelse i Norge”

Prosjektleder for Kubyggprosjektet, Olav Østerås, har sett nærmere på konsekvenser av manglende kalvingsbinger og konkluderer blant annet med følgende:

• Besetninger som manglet kalvingsbinger hadde et celletall i tankmelk på 133 000, mens besetninger med kalvingene i kalvingsbinger hadde et celletall på 121 600.
• De besetningene som hadde flesteparten av kalvingene i løsdriften sammen med andre kyr hadde en forekomst av jurbetennelse på 0,21. Resten av besetningene hadde en forekomst på 0,18 per årsku.
• Melkeproduksjonen per årsku var i snitt 400 kg høyere for de som tilfredsstilte forskriftskravet til kalvingsbinger i forhold til dem som ikke hadde tilstrekkelig med kalvingsbinger. Dette tilsvarer en økning i dekningsbidraget på om lag 1000 kr per årsku.

Hvordan bør det være?

Mattilsynets retningslinjer for hold av storfe sier følgende:

• Kalvings/sjukebinge for enkeltdyr bør ha et areal på 8-10 m2, og korteste vegg bør være minst 2,3 m.
• For gruppebinger bør det være 8 m2 per dyr hvor korteste veggen er 3 m for grupper på 3 eller færre dyr, og 5 m for grupper over 3 dyr. Det skal være fikseringsmuligheter i bingen.
• Det skal være tett golv i minimum 50 prosent av arealet i bingen.
• Som generell regel skal det være en kalvingsbinge per 25 kyr, men ved konsentrert kalving vil det være behov for mer enn det.

I tillegg til at det mangler kalvingsbinger i mange fjøs, er det et vanlig problem at de er der, men ikke brukes. Dette kan tyde på at de er laget slik at de er upraktiske å bruke, eller ikke fleksible nok. En nøkkel her er plassering i tilknytning til melkeanlegg slik at utskilling er lett og praktisk. Løsningene bør også være fleksible slik at de kan utvides, fjernes, rengjøres og lett settes opp igjen. Det er ofte slik at i perioder av året har en bruk for flere binger, mens man i andre perioder kan bruke arealet til andre formål.