I en spørreundersøkelse utført av KuBygg-prosjektet ble gårdbrukerne spurt om ett stikkord for hva de er mest fornøyd med og ett for hva de er minst fornøyd med i løsdriftsfjøset.
Slik vurderer norske bønder hvordan løsdriftsfjøset fungerer:

Det er melkestallen de fleste trekker fram som det de er mest fornøyd med. Undersøkelsen viser videre at det er utfordringer med gjødselhåndtering og oppstalling av kalver og ungdyr. Det er også mange som opplyser at de er lite fornøyd med planløsningen.

Les mer om løsdriftsfjøs i Norge under, eller logg deg inn på bloggen i menyen til venstre og del dine erfaringer!

 Fjøsbygging i Norge

Studenter ved UMB på Ås har konstruert og bygd ei ramme i rundtømmer. Konstruksjonen er meget aktuell i driftsbygninger. Det er studentene Magne Torfin Andersen og Kristian M. Williamsen som har utført arbeidet og Egil Berge har vært veileder.

I hovedutformingen av bærekonstruksjonen har vi valgt en løsing med innvendige stolper, forteller de. Konstruksjonen bygges som en ramme som står med en akseavstand på 4,8 meter. Bærekonstruksjoner med innvendige stolper er ikke den mest vanlige løsningen når det bygges fjøs i dag. Dette kan skyldes at en ønsker en frihet når det kommer til valg av planløsninger og eventuelt senere ombygginger. Vi ønsket derfor at rammene skulle kunne tilpasses flere alternative driftsformer og planløsninger. Vi gikk igjennom data fra de 235 driftsbygninger som inngår i KuBygg-prosjektet for å se nærmere på bredder, planløsningsvalg, material- og konstruksjonstyper. Hovedutformingen på rammene er laget slik at den er tilpasset flere planløsninger til løsdriftsfjøs med melkeproduksjon.

Dagens fjøs er brede og bryter ofte med eksisterende husmiljø. Derfor valgte vi å lage også en løsning der rammen kunne deles opp. Ved å dele opp rammen er det mulig å endre på fasadene og tilpasse de ulike ønsker.

Det er viktig for kua å ligge godt. Vanlig liggetid for ei mjølkeku er på om lag 10-14 timer, eller ca halve døgnet. Denne kua vil også reise og legge seg 15 – 20 ganger hvert døgn. For å få til dette, er vi avhengige ikke bare av at innredning, båsskiller med mer er godt utformet, men også av at kua ligger godt.

Noenlunde korrekt klauvform og fravær av halthet er en forutsetning for god dyrevelferd. Flere forskningsrapporter inkludert rapporten fra det tidligere norske forskningsprosjektet ”Klauvhelse” har vist at miljøet i løsdriftfjøset inkludert utforming av liggebåser og underlag i gangarealet påvirker klauvhelsa. Klauvskjæring er viktig for å unngå klauvsjukdom, men den forebyggende effekten av dagens beskjæringsrutiner så i Prosjektet ”Klauvhelse” ut til å være dårligere i løsdriftfjøs enn båsfjøs. Dette kan ha vært et resultat av at klauvskjæringen ikke har vært tilstrekkelig tilpasset forholdene i løsdriftfjøset. Klauv- og beinsjukdom ga økt forekomst av annen sjukdom hos storfe og påvirket melkeytelsen og – sammensetningen. Halthet forårsaket for tidlig slakting, og det ble påvist sammenheng mellom klauv- og beinsjukdom og kvaliteten på slaktet.

I fase 2 av Kubyggprosjektet skal det innhentes flere opplysninger om blant annet dyrehelse og velferd fra noen utvalgte løsdriftbesetninger. Delprosjektet som angår klauvhelse har den foreløpige arbeidstittelen: ”Klauvhelsa i norske løsdriftfjøs – med fokus på gangareal”.

Hovedmålsettingen er å sammenligne kyrnes bevegelse / halthet og klauvhelse i fjøs med henholdsvis heldekkende gummimatter, heldekkende betong og betongspaltegolv ved hjelp av Locomotion score bedømming og klauvskjæring. Beskjæringen er kostnadsfri for produsentene.

Som en del av KuBygg-prosjektet registreres i disse dager liggetid for kyr ved hjelp av digitale loggere. Loggerene festes til kyrnes bein ved hjelp av selvklebende bandasje, og følger kyrne rundt i løsdrifta. Loggeren registrerer om kua ligger eller står, samtidig som det hele registreres på en tidsakse. På den måten kan vi regne ut total liggetid, og liggeperiodene sin varighet.

Kari des Bouvrie jobber med sin Master-oppgave på husdyrfag på UMB, og samarbeider i disse dager med Hans Kristian Hansen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag om registreringene.

Liggetiden som registreres blir sett opp mot høyden på nakkebommen i kyrnes liggebåser for å finne en eventuell sammenheng her. Kanskje er det slik at innstilling av nakkebom virker inn på liggetiden til kyrne. Som materiale for oppgaven har Kari plukket ut 16 besetninger fra Kubygg-prosjektet, og det festes loggere på 20 kyr i hver besetning. Av de 16 besetningene har halvparten en lavere nakkebom enn gjennomsnittet og den andre halvparten en nakkebom som er høyere enn gjennomsnittet.

Bildene viser bonde Leif Arild Rugland, Steinkjer og Kari des Bouvrie i ferd med å montere loggere på kyrne til Rugland.

Schwarzwald ligger i delstaten Baden Würtemburg i Tysklands sør-vestlige hjørne. I denne delen av Tyskland er besetningsstørrelsen nokså lik som i Norge. Her er det melkeproduksjon i kupert landskap i en høyde på 800-1000 m.o.h.

Det er lange tradisjoner for å bygge i tre, og bøndene benytter seg i stor utstrekning av rundtømmer i konstruksjonene. Her får de utnyttet tømmer fra egen skog.

Det kreves en god del stolper i bygningen ved bruk av slik byggeteknikk, men når disse plasseres med omhu, er de til lite hinder.

Også her står mange bønder overfor utfordringer med gamle og utslitte husdyrrom. Ofte er de sammenbygd med bolighus. Det er behov for nye bygninger og et ønske om omlegging til løsdrift uten alt for store muligheter til å investere stort. Utnyttelse av gårdens ressurser blir derfor viktig.

KuBygg-prosjektet har i løpet av vinteren 2006-2007 samlet inn data fra 235 løsdriftsfjøs fordelt over hele landet. Vi takker alle som har sagt seg villig til å være med, og åpnet fjøsdøra for KuBygg-prosjektet.

Dataene blir nå systematisert slik at det danner grunnlag for å sammenligne ulike løsninger og for å planlegge fase 2 i prosjektet. I fase 2 vil en del av besetningene bli kontaktet på nytt slik at vi kan hente ytterligere opplysninger for noen besetninger.Utvalget av disse besetningene vil bli klart ved årsskiftet 2007/2008, og datainnsamlingen vil foregå vinter/vår 2008.

I forbindelse med utvalg av besetninger til fase 1, ble det sendt ut et spørreskjema til all løsdriftsfjøs i Norge.De som svarte var med i trekningen av en tur til Agromek 2007 i Danmark.Odd Erik Røhjell ble den heldige vinner, og besøkte landbruksmessa i Herning tidligere i år.

Bildet viser fv.: Geir Næss, Odd Erik Røhjell, Lars Erik Ruud, Stine Kvivesen og Hans Kristian Hansen.

Vi inviterer nå alle lesere av nettsidene våre til å delta med å skrive i bloggen. Bloggen er tenkt til utveksling av ideer i forbindelse med bygging og drift av løsdriftsfjøs. Her kan du fortelle om ditt prosjekt, eller spørre om råd hos andre brukere i samme situasjon. Du kan også legge ut ett bilde for hvert innlegg!

Portal til bloggen finner du i margen til venstre. Registrer deg og sett i gang!