I nyere løsdriftsfjøs har vi de senere årene fått en del besetninger med gummigolv i gangarealene. Studenter ved Høgskolen i Nord-Trøndelag har gjort en undersøkelse av hvordan ulike golvtyper påvirker kyrnes bevegelser. Resultatene viser at melkekyr beveger seg mer normalt på gummigolv sammenlignet med betonggolv og betongspaltegolv.

Har nakkebommens høyde innvirkning på hvor lenge kua ligger og hvor mange liggeperioder hun har i løpet av døgnet? En fersk masteroppgave fra UMB skrevet av Kari des Bouvrie hadde fokus på å finne ut mer om nettopp det.

Konseptet "Nortura Selvbyggerfjøset" har som mål å senke byggekostnadene ved bruk av eget tømmer i bygningskonstruksjonen og stor egeninnsats ved bygging. Fire fjøs er for tiden under oppføring, hvorav 2 av dem er innflyttingsklare ved juletider og de to siste skal være ferdige til våren.

Utgangspunktet for prosjektet er masteroppgaven ved UMB skrevet av Magne Torfin Andersen og Kristian Messel Williamsen våren 2008, som tidligere omtalt på våre nettsider. Andersen og Williamsen arbeider nå som prosjektledere i Nortura for å videreutvikle konstruksjonen.

I fjøs med tett golv og gjødselskraper i dyrenes gangarealer er det ofte små ting som skiller et godt fungerende fjøs fra et problemfjøs. Noe vi merket oss spesielt under datainnsamlingen i Kubygg - prosjektet, var at det i mange tilfeller var for dårlig planlagt med tanke på nedslepp av gjødsla og parkering av skrapene.

Nærmiljøets innvirkning på dyrene var et viktig moment under datainnsamlingen i Kubygg- prosjektet. 10 tilfeldig valgte kyr fra hvert fjøs ble bedømt med hensyn til en rekke faktorer, deriblant renhet, sårskader, hevelser og hårløse partier.

En ting som skilte seg ut var tendensen til anmerkninger på nakken i fjøs med langsgående rør som etefront. Anmerkninger omfatter i denne sammenheng hårløse partier, hevelse og sår. Det var 38,58 % anmerkninger på nakken i fjøs med langsgående rør, mens det i fjøs uten langsgående rør var bare 3,68 % anmerkninger.

Det er fortsatt for tidlig å si hva som er årsaken til at det er så mye anmerkninger på dyrene ved langsgående rør som etefront. Feil innstilling av nakkebommen kan være en årsak, men det kan også tenkes at denne løsningen rett og slett aldri blir optimal. Innstillinger av etefronten ble målt i alle fjøs, og vi vil etter hvert gå dypere inn i dataene for å finne ut mer om dette.

Vanskelig fødsel, alvorlig mastitt og benbrudd ble vurdert som mest smertefullt av gårdbrukerne i Kubygg prosjektet.

Et av hovedmålet i prosjektet ”Kubygg” er å se på forskjellige planløsninger, materialvalg og deres effekt på dyrevelferd. Årsaken til ulik dyrevelferd i forskjellige fjøs kan også være relatert til brukeren selv. Hvordan han/hun bruker de forskjellige systemene, hvordan de forholder seg til dyra, samt holdninger til dyr generelt, kan påvirke dyrevelferden.

Rent drikkevann i tilstrekkelig mengde er en forutsetning for friske dyr og en optimal produksjon.
Ei ku med en dagsproduksjon på 35 kg melk har et vannbehov på om lag 100 liter/døgn!

Ved feltregistreringene i KuBygg-prosjektet ble det registrert hvordan drikkevannsituasjonen var i melkekuavdelingen i hvert enkelt fjøs, og disse dataene blir nå bearbeidet. Resultatene så langt tyder på at det på mange bruk er et stort forbedringspotensiale. I mange fjøs er det langt mindre drikkemuligheter for kyrne enn det anbefalingene tilsier.

Nå har Dagbladet engasjert seg i kyr, og rapporterer fra tyske og tsjekkiske forskere som har funnet ut at kyr holder orden på nord og sør. Ved å studere satellittdata av 8500 kyr har de funnet ut at kyr har en tendens til å peke nordover når de beiter!

Kyr vet hvor nord og sør er....

Som et ledd i Kubygg – prosjektet har Høgskolen i Nord – Trøndelag ansvar for et delprosjekt om mekaniseringsøkonomi. Hensikten med delprosjektet er å analysere ulike løsninger for grovfôrhåndtering i løsdriftsfjøs til melkekyr med tanke på funksjonalitet og kostnader. Gjennom dette er det ønskelig å gi et bedre beslutningsgrunnlag ved mekanisering av grovfôrhåndteringen til storfe.

Prosjektet er under arbeid, og foreløpig er det tidsbruken i grovfôrhåndteringen som er undersøkt og analysert. De foreløpige resultatene er basert på en spørreundersøkelse blant deltakerbrukene i Kubygg – prosjektet, hvor det kom inn 197 svar.