God klauv- og beinhelse krever reint og tørt golv med passe mjuk og sklisikker overflate. Forbedringene står nå i kø og venter på å bli brukt. Nye golvelement med rustfri armering er en av dem, tatt i bruk på Kongsgården på Bygdøy – Disse elementene varer mye lenger. Gummibelegg sikrer dyrevelferd og sklisikkerhet. Børste-robot holder møkka borte på billig vis.

Les artikkelen "Spaltegolv kan fortsatt bli bedre" HER

En KuBygg-artikkel om "mobbing" blant kyr som ble publisert på www.forskning.no har nå kommet helt til Stortingets spørretime. Det var representant Torgeir Trældal (Frp) som stilte spørsmål ved om dette var riktig bruk av forskningsmidler.

Statsråd Lars Peder Brekk (Sp) presiserte i sin redegjørelse at god dyrevelferd er viktig, ikke bare for å bedre livskvaliteten til dyrene, men også fordi det kan føre til økt økonomisk uttelling for produsenten.

Les artikkelen på www.forskning.no HER

Les saken fra Stortingets spørretime HER

En undersøkelse i KuBygg-prosjektet viser at ca 35 til 45 % av kalvingene skjer i løsdrifta sammen med andre kyr. I løsdrifter der en bruker kalvingsbinger regelmessig er celletallet lavere, det er mindre dødfødsler, og kyrne produserer mer melk.

Les mer om bruk og betydning av kalvingsbinger og separasjonsbinger i løsdriftsfjøs for melkekyr.

Artikkelen finner du HER

Kalvingsbingen står klar til bruk, men mange velger å ikke bruke den. Det har negative konsekvenser både for drifta og dyrevelferden.

I forbindelse med undersøkelse av sammenheng mellom golv i gangarealene og kyrnes klauvhelse og bevegelse, har vi benyttet en undersøkelsesmetode som kalles "locomotion scoring" eller "bevegelses-poeng".

Femten profesjonelle klauvskjærere bedømte locomotion score og klauvskar 2569 kyr. Resultatene viste at locomotion score utført av klauvskjærere kan være en nyttig metode for å fange opp klauvlidelser.

Rent drikkevann i tilstrekkelig mengde er en forutsetning for friske dyr og en optimal produksjon. Ei ku med en dagsproduksjon på 35 kg melk har et vannbehov på om lag 100 liter/døgn. Vann er en rimelig innsatsfaktor i produksjonen, men det kan likevel tyde på at det er et område som trenger mer fokus i planlegging og ferdigstilling av fjøs. I tillegg til nok drikkemuligheter er det viktig at drikkekar plasseres riktig i fjøset. Feil plassering kan blant annet føre til ”kork” i kutrafikken eller at det kommer vannsøl på liggeplassen.

Koplingen mellom byggekostnader, arealbruk og konsekvensen for produksjonen er et interessant tema. Det er likevel lite forskning på området. I KuBygg-prosjektet har vi derfor sett på hvilke faktorer som påvirker hvordan arealene i melkekuavdelingen i løsdriftsfjøs disponeres, effekten av dette på golvareal og ytelse pr. melkeku samt konsekvenser for byggekostnadene.

Hel gummi var gunstig for dyras bevegelse og for de fleste klauvlidelsene bortsett fra korketrekkerklauv/ombøyd vegg, hornforråtnelse og såleknusning. Betongspaltegolv var best for de sistnevnte lidelsene, men dårlig mht forfangenhetsrelaterte lidelser og halthet. Hel betong var dårlig med hensyn til alle klauvsjukdommer. Kombinasjoner av gummi og betong kan være gode alternativ.

Forfangenhetsrelaterte klauvsjukdommer som løsning i den hvite linjen og dobbelsåle var mer utbredt på betonggolv enn på heldekkende gummigolv

For 20 år siden hadde en gjennomsnittlig norsk melkebesetning 12 kyr på bås. Siden er det etablert en rekke samdrifter, bygd store løsdriftsfjøs og ofte installert automatisk melking. Hvilke erfaringer har bønder med denne endringen? Hva skal til for å lykkes med overgangen produksjonsmessig og økonomisk?

I forbindelse med KuByggseminaret 12-13 januar 2010 ble det utgitt en artikkelsamling tilknyttet foredragene på seminaret.

Gikk du glipp av seminaret, har du nå likevel anledning til å ta del i den nyeste forskningen om løsdriftsfjøs for melkekyr i Norge. Fagartiklene er nå tilgjengelig på våre nettsider.

Vi vil i tida framover presentere artiklene her på kubygg.no.

Alle artiklene finner du her

Den 12. og 13. januar ble seminaret "Det ideelle løsdriftsfjøset" avholdt i Stjørdal. Det var til sammen 220 deltakere. Det var en flott og interessert forsamling med en fin blanding av bønder, veterinærer, rådgivere, planleggere, utstyrsleverandører, representanter fra Mattilsynet og studenter.

Resultatene forefinnes i en artikkelsamling på 142 sider som er spekket med ny informasjon fra seminaret. Vi kommer høyst sannsynlig til å trykke opp flere eksemplarer av denne for å selge den. Videre salg og distribusjon kommer vi tilbake til.

Bearbeidingen av dette store forskningsmaterialet vil bli videreført utover i 2010 til prosjektet er avsluttet.

En stor takk til alle deltakere på seminaret, og spesielt møtelederne Knut Moksnes fra Landbrukssamvirke, bonde og styreleder i Geno, Asbjørn Helland samt nestleder Trond Reierstad, TINE som alle var med og laget en fin ramme rundt avviklingen av programmet.